Vi har verdens største pengebinge og verdens best utdannede befolkning. Vi burde kunne ha vært ett av verdens mest innovative land. Men svenskene slår oss ned i støvlene. I hvert fall om vi skal tro de ulike internasjonale indeksene som måler slikt. Hva kan forklaringen være?
Norge er på 14. plass blant 143 land på Global Innovation Index 2014. Ikke verst synes du? Svenskene er på tredjeplass og danskene på åttende. På EU kommisjonens Innovation Union Scoreboard 2014 har svenskene førsteplass –som de har hatt flere år på rad. De har også førsteplass Global Creativity Index 2011. Uansett hva man måtte mene om målemetoder og validitet av de ulike indeksene, peker pilene i samme retning. Og posisjonen som ett av verdens mest innovative land er ikke komme ved tilfeldigheter eller flaks. Her ligger det vilje til satsing og metodisk arbeid bak.
Robotdalen
Sverige har blant annet bestemt seg for å bli en ledende aktør på robotteknologi, og mye tyder på at de er i ferd med å lykkes. Med støtte fra EU og den svenske staten har en rekke kommuner rundt Stockholm gått sammen om å etablere Robotdalen, et svensk motstykke til Silicon Valley. Her har en rekke virksomheter etablert seg med utvikling av ny teknologi innenfor tre kjerneområder: robotstyring av tunge kjøretøy, industriroboter for små- og mellomstore bedrifter og helseroboter. De har nå holdt på i mer enn 10 år, og håper i løpet av 2013 å ha nådd målet om å ha skapt 35 bedrifter med mer enn 1000 arbeidsplasser.
Helseroboten Giraff
En av størst suksessen for Robotdalen så langt er helseroboten Giraff, en mobil kommunikasjonsløsning som gjør det lettere for eldre å holde kontakt med omverdenen, Roboten er fjernstyrt, går på hjul og har en videoskjerm som ansikt. Giraff er først og fremst myntet på helsetjenesten, men også pårørende kan logge seg på å holde kontakt med sine nærmeste ved hjelp av roboten. Tenk deg at din gamle far bor mange timers kjøring unna, og at du stadig plages av dårlig samvittighet fordi du ikke får besøkt ham ofte nok. Hadde han hatt roboten Giraff hjemme hos seg kunde dere ha snakket sammen hver dag, og du kunne ha fulgt ham rundt i huset.
Ingen ønsker seg roboter som erstatning for mennesker av kjøtt og blod, men det er et faktum at vi i den vestlige verden beveger oss i retning av et samfunn med flere og flere eldre, og et stort underskudd på varme hender og sterke armer. Et svar på dette er ulike former for teknologiske løsninger, som Giraff, og her ønsker Robotdalen å bli verdensledende.
Må satse
På overflaten er det mange likheter mellom Norge og Sverige, men også noen vesentlige forskjeller.Tina Norlander er svensk, men jobber for Innovasjon Norge – i Sverige. Hun mener svenskene av nødvendighet har lange tradisjoner for å drive med innovasjon og industriutvikling – fordi de er nødt.
– Sverige har ingen oljerikdom. De er ekstremt eksportavhengig, og er derfor dyktige på å kommersialisere ideene sine, og flinke til å gå ut i internasjonale markeder, sier Norlander.
– Bare se på de kjente merkenavnene som H&M, IKEA, Volvo, Ericsson, Electrolux, AstraZeneca – eller for den saks skyld Spotify og Skype. Å tenke at du skal ut i verden ligger der som en forutsetning for svenske gründere.
Tina Norlander tror norske gründere er for opptatt av å lykkes i Norge først før de eventuelt tenker på utlandet.
– Kanskje er det for å kunne for å beholde kontrollen? Entreprenører i Sverige tenker helt fra starten av at Sverige er et for lite marked, at de må ut i verden hvis de skal lykkes. Jeg synes ikke det er noen mangel på gode ideer i Norge, men det er kanskje ikke tilstrekkelig vilje til virkelig å satse på de gode ideene. I Sverige er det en slik vilje, sier Norlander.
– Sats på spissen er svenske gründer gjerne villig til å pantsette både ”hus, hytte og hustru”, for å realisere sitt prosjekt. Jeg synes ikke vi ser det så ofte i Norge.
Kulturelle forskjeller
–Det er noen forskjeller mellom Norge og Sverige når det gjelder innovasjon, og det handler nok mest om historiske, kulturelle og sosiale forskjeller. sier seniorrådgiver Johan Bjørkevoll i Innovasjon Norge. Bjørkevoll arbeider med de norske såkornfondene og har også god innblikk i de andre nordiske tidligfase aktørene. Han mener at store svenske industrilokomotiver inkludert svensk adel og gamle penger har vært viktig for å skape et fungerende samspill mellom kapitalkilder og innovative ny etableringer. Det har kanskje også gitt svenske mer internasjonaliserings erfaring og selvtillit til å «erobre» verden med sine nye bedrifter.
–I Norge har vi mange flinke ingeniører med gode ideer, men vi har ikke den samme erfaringen som svenskene med å skape store selskaper og internasjonale merkenavn, sier Bjørkevoll.
Glemmer oljen
Han understreker samtidig at de store forskjellene på industristrukturen i Norge og Sverige, bidrar til å usynliggjøre mye av den innovasjonen som faktisk skjer i Norge.
– Olje- og gassnæringen i Norge har vært svært viktig for Norge de siste 40 år, og i denne næringen har det skjedd enormt mye innovasjon. Dessverre er ikke denne sektoren med i de internasjonale indeksene der svenskene scorer så høyt. Så litt urettferdig er det.
Når det gjelder offentlige virkemidler mener Bjørkevoll det ikke er så store forskjeller mellom Sverige og Norge.
– I begge land er det en utfordring å skape et virkemiddelapparat som dekker hele verdikjeden fra ferske oppstartsbedrifter til livskraftige vekstselskaper. Når det er sagt er det en utfordring for små norske selskaper å finne kapital for å vokse seg store. Kanskje skorter det litt på viljen også. Nordmenn er kanskje ikke villige til å satse alt for å realisere en idé. Kanskje har vi det for godt?
Tiltrekker seg kapital
Samtidig er det ingen tvil om at Sverige også utenlands oppfattes som et innovativt land som er attraktivt for investorer. Ferske tall fra EVCA/Perepanalytics viser at over 17 prosent av all venturekapital i Europa ble investert i svenske bedrifter i de tre første kvartalene i 2012 , mens norske bedrifter tiltrekker seg i underkant av 5 prosent. Sverige er dermed det land i Europa som tiltrekker seg mest venturekapital per innbygger, kun slått av folkerike Tyskland i absolutte tall, ifølge Reuters.
–Svenskene får betalt for at de tar innovasjonspolitikk og mangel på risikokapital på alvor, mens norske myndigheter har vært opptatt av å forsvare dagens innretning av virkemiddelapparatet, sier Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia.
– Til tross for at både NHO, Abelia og Norsk Venturekapitalforening har påtalt den alvorlige mangelen på risikovillig kapital i en årrekke, så har det i praksis vært gjort lite for å øke tilgangen på kapital for innovative vekstbedrifter.
(Denne teksten er en oppdatert versjon av en artikkel jeg skrev for Innovasjon Norges magasin Innsats. Du kan lese originalen her.)
Morten Ryen 