Hvis du noen gang vært på et seminar i organisasjon, ledelse eller motivasjon har du sannsynligvis hørt om Maslows behovspyramide. Det er en besnærende enkel modell som beskriver hvordan mennesker behov er rangert i et hierarki, med de mest basale behov nederst, og selvutvikling og kreativitet troner på toppen. Modellen er baserst på artikkelen A Theory of Human Motivation som A.H Maslow fikk publisert i det amerikanske tidskriftet Psychology Review. Men er det egentlig en teori Maslow presenter? Og har den noen rot i virkeligheten?
All som har et minimum av vitenskapelig skolering vet forskjellen på teori og empiri. I dagligtalen brukes ofte «teori» som sammenfallende med antakelse, men i vitenskapsteorien er en teori en hypotese som er testet og bekfretet gjentatte ganger gjennom empiriske undersøkelser. Problemet med Maslows «teori» er at han selv ikke tok seg bryet med å teste om menneskelig motivasjon virkelig kunne beskrives som et hierarki med grunnleggende behov nederst, og selvrealisering øverst. 
Mange som jobber med organisasjon, ledelse og motivasjon har heller ikke brydd seg med om Maslows «teori» var en virkelig testet teori, eller bare en antakelse. Trolig er det også de færreste som har lest artikkelen som ligger til grunn for behovspyramiden. Kanskje fordi pyramiden er så vakker i all sin enkelhet, så intuitiv og lett å formidle har den ukritisk blitt kopiert fra den ene powepointen til den andre. Og for de fleste av oss virker det også rimelig å tenke at våre behov nettopp er organisert slik, med de mest basale på bunnen og de kreative på toppen. Derfor er det nok også som BBC skriver at Maslow er like uunngåelig som rollespill og kjeks til kaffen i lederutviklinsprogrammer. Problemet er at «teorien» ikke har noen støtte i empirien.
Innenfor psykologien stoppet selvfølgelig ikke forskningen på motivasjon med Maslow. Forskere jobber kontinuerlig med å utvide og utvide etablerte sannheter, og få teorier holder stand i 70 år. Heller ikke Maslows. Gjentatte forsøk og eksperimenter har de siste tiårene vist at behovspyramiden faller sammen som et korthus når den møter virkeligheten. Nye og mer komplekse teorier om menneskelig motivasjon har redusert Maslows teori til en historisk kuriositet som ikke lenger har noen plass i lærebøkene.
Warren Bennis, en ledelsesguru og venn av Maslow, mener likevel det viktigste som står igjen etter ham ikke er teorien, men tenkemåten. Han hadde et grunnleggende positivt syn på menneske og samfunn, og var trolig en viktig forløpet for positiv psykologi. «All of his psychology really had to do with possibility, not restraints. His metaphysics were all about the possibilities of change, the possibilities of the human being to really fit into the democratic mode.», sier Bennis til BBC.
Morten Ryen 