Oljen skaper store verdier og tusenvis av arbeidsplasser, og oljeinntektene har tilsynelatende reddet oss fra den europeiske krisen. Vi har unnet oss litt høyere lønninger hvert år, og litt bedre offentlige tjenester. Men alt er ikke såre vel her i Norge heller.
I innlandet finner du bedrifter som ikke merker så mye til oljeinntektene, men desto mer til sviktende europeisk etterspørsel, mangel på kompetanse, høye kostnader og lav innovasjonsevne. De sliter. Ferske tall fra SSB viser at arbeidsledigheten øker, og nå nærmer seg 100 000 eller 3,7 prosent.
Den største utfordringen med oljen er ikke nødvendigvis at den tar slutt en dag, men at den er som steroider for økonomien Foto: Øyvind Hagen/Statoil
Da sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale i februar, kunne han fortelle at den samlede produksjonen i Fastlands-Norge ikke er høyere i 2013 enn den var i 2007 – før finanskrisen. Dersom krisen i Europa fortsetter vil den gjøre seg stadig mer gjeldende her hos oss. Vi er ikke skjermet. Økende oljeskiferproduksjon eller en økonomisk krise i Asia kan raskt gi prisfall på olje. Velferdsstaten står overfor store demografiske utfordringer i årene som kommer. Stadig flere jobber i offentlig virksomhet, stadig færre i industri og primærnæringer. Den tiltakende todelingen i norsk økonomi er en hodepine for politikere og økonomer. Hvordan knekker vi koden som sikrer mer fart i den delen av økonomien som ikke er oljesmurt?
Er du interessert i mer om dette temaet kan du lese min artikkel om todelingen i norsk økonomi i Innovasjon Norges magasin Innsats (på nett, brett eller papir). Her kan du også lese om nobelprisvinneren Joseph Stiglitz som er på besøk i Norge, hva Jens Stoltenberg mener om todeling i norsk økonomi, hvordan de løser utfordringene i Framtidsfylket Sogn og Fjordane, og hvorfor arkitektene Helen & Hard har sånn tro på tre.
Morten Ryen 