Er det pengene det står på?

Møbelsnekkeren Thor Bjørklund var så irritert på at folk skar stygt av osten at han fant opp – og tok patent på – ostehøvelsen i 1925. Bedriften Bjrøklund & Sønner har siden produsert og solgt mer enn 55 millioner ostehøvler. Ville noen ha våget å satse på et slikt produkt i dag? Neppe.

Bilde

Det er vanskelig for dristige innovatører å finne risikovillig kapital i Norge i dag. I løpet av første halvår 2013 ble det investert knapt to millioner kroner som såkornkapital i norske selskaper, ifølge en rapport fra Menon Business Economics. Det er betydelig bedre enn siste halvår 2012. Da var det null. Men er det bare pengene det står på?

Langvarig tørke
Det er ingen overdrivelse å snakke om tørke når det gjelder markedet for risikokapital i dagens Norge. Kanskje ikke så rart. Det er usikre tider, usikre markeder og samtidig flere alternativer for den som søker en trygg havn for sine penger. Viljen til å ta risiko blant norske investorer er generelt svært liten – til det er sjansene for å lykkes for små og utsiktene til gevinst for liten. Det sier investorene selv. De fortrekker å satse pengene på prosjekter som er kommet lenger i utviklingen, eller på eiendom. Og fra statens side har det også vært temmelig lite å hente for dristige innovatører de siste årene.

Investeringsdirektør Gunnar Jakobsen i Kistefos mener ikke det bare er investorers manglende risikovilje som er årsaken.  Norske gründere er for forsiktige, ydmyke og snille når de skal bringe sine nye varer og tjenester ut på markedet, mener han. Hvis ikke gründeren er overbevisende nok i sin tro på ideen og viljen til å satse, er det vanskelig å få investorer med seg. Hvem vil tro på deg hvis du ikke tror på deg selv?

De beste produktene, men de dårligste selgerne?
– Jeg setter det kanskje litt på spissen, men i investormiljøet snakkes det ofte om at norske gründere gjerne har de beste produktene, men de dårligste selgerne. Vi ser at mange gründere kommer godt i gang med bedriften, og får et produkt som kan ha et stort potensial, men så svikter det på evne til å selge det i utlandet. Grunnen er at de ofte undervurderer kostnadene ved salg og distribusjon, og at distribusjonen er et produkt i seg selv, sier Jakobsen.– Skal du nå ut i verden må du ha gode selgere i mange markeder, og det koster mye. Da må også utsiktene til gevinst være tilsvarende.

Hva er det vi mangler?
Nød lærer naken kvinne å spinne. Er det virkelig så enkelt? At i et samfunn som flommer over av penger blir vi så mette, late og trygghetssøkende at vi helt mister  risikovilje, dristighet og innovasjonskultur?

Det er mange meninger om hvorfor vi ikke greier å skape flere levedyktige og nyskapende bedrifter i Norge. Du kan lese hele min temaartikkel om risikokapital og dristige innovasjoner  i Innovasjon Norges magasin «Innsats». Det finnes på papir – eller digitalt her:   http://www.innovasjonnorge.no/no/Innsats/2013_02/

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s