Hvordan skrive kort og godt

Det er viktig å skrive kort. Ikke nødvendigvis korte tekster, men korte setninger, korte ord og korte avsnitt. Kort er godt. Det øker sjansene for at innhold blir lest – og forstått. Det finnes ingen unnskyldning for å skrive langt, kronglete og dårlig.

Det er en utbredt oppfatning at det særlig på nett er viktig å skrive kort. Da mener de fleste korte tekster. Grunnen er angivelig at de fleste av oss er veldig utålmodige når vi surfer på nettet. Ifølge enkelte studier har mennesker, spesielt etter at vi fikk smarttelefoner, dårligere konsentrasjonsevne enn en gullfisk. Likevel er det neppe sant at folk slutter å lese fordi en tekst er for lang. Folk slutter å lese fordi innholdet ikke er interessant nok.

Skriv interessant
Første bud er altså å viten hvem leserne dine er, og så skrive noe som vil være interessant for dem. Lengden må tilpasses innholdet, noe som betyr at du ikke skal skrive unødvendig langt. Langhalm dreper selv det mest interessante innhold. På den annen side spiller lengden på teksten mindre rolle om innholdet er godt, noe de siste årenes trend mot såkalte longreads eller longform journalism viser. NRK har  hatt stor suksess med sine lange dokumentarartikler. Enkelte av dem kan ha flere hundre tusen lesere. Medium er et nettsted der mange bidragsytere over hele verden skriver lang artikler om all slags temaer. Her hjemme er f.eks Harvest eller Morgenbladet kjent for å publisere artikler på nett. Og tro det eller ei: de fleste som leser lange artikler på nett leser dem på mobilen – og de er villige til å betal for dem.

Korte setninger
Selv om folk liker å lese lange tekster, må de ikke bli unødvendig lange. Det blir de hvis du fyller teksten din med overflødige ord, gjentakelser, innskutte bisetninger, klisjeer og rare vendinger. Bruk punktum i stedet for komma. Korte setninger er lettere å lese enn lange, selv om mange korte setninger etter hverandre kan bli for ensformig og stakkato. Variasjon i setningslengde skaper rytme i teksten og gir en god leseropplevelse. Et godt stykke tekst er som et musikkstykke. Det har rytme.


Lag avsnitt
Avsnitt deler opp teksten og gjør den enklere å lese. Du kan lage et nytt avsnitt ved linjeskift og innrykk, eller ved å ha dobbelt linjeskift og en tom linje imellom. Avsnitt skal ikke være tilfeldige. Et godt prinsipp er å lage et nytt avsnitt,når du introdusere et nytt tema eller et nytt argument. Mellomtitler bidrar også til å dra leseren inn i teksten.

Korte ord er best
I tillegg til korte setninger og korte avsnitt, vil også korte ord gjøre teksten lettere å lese. Skal du skrive om landets høyeste advokatembete er det ingen vei utenom høyesterettsjustitiarius,men det betyr ikke at alle andre ord du bruker må være like lange. Hvis du vil teste om teksten din er vanskelig å lese, kan du kjøre den gjennom en lesbarhetsindeks. Lesbarhetsindeksen, eller liks, er analyserer teksten basert på setningslengde og lengde på ordene. Du finner en nettbasert versjon her.

Den vanligste unnskyldningen jeg møter hos folk som har et passivt språk med  vanskelige ord og lange, omstendelige setninger, er at det er fagspråk som krever høyt presisjonsnivå. Tullball. Det finnes aldri noen unnskyldning for å skrive dårlig, uansett om du er lege, forsker eller ingeniør. Spesielt ikke hvis du skal forsøke å snakke til noen som ikke er en fagfelle.

Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel. Vil du bli forstått? Skriv – og snakk – så folk forstår deg. Vil du ikke bli forstått? Vil du skape distanse? Da kan du pakke budskapet ditt inn i lange vanskelig ord, kronglete setninger og passivt språk. Såkalt kanselispråk er dessverre svært utbredt både i offentlige og private byråkratier. Det bidrar til å skape distanse og avmaktsfølelse hos leseren, og er et uttrykk for usikkerhet, latskap og uvitenhet hos skriveren. Ingen bra kombinasjon.

Derfor:

  • Skriv om noe interessant
  • Kutt bort alt unødvendig dill
  • Bruk punktum
  • Varier med korte og litt lengre setninger
  • Korte avsnitt
  • Korte ord
  • Unngå fremmedord og faguttrykk hvis mulig
  • Unngå passivt språk  – Ikke skriv «Vi viser til det foreliggende dokumentet» når du like gjerne kan si «dette dokumentet».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s